Bak hver søknad ligger det en historie. Noen vil bli kvitt gjeld som stjeler nattesøvnen, andre vil hjelpe barna inn på boligmarkedet, og noen vil endelig realisere en drøm de har utsatt i årevis. Her er tolv eksempler, satt sammen fra mønstrene vi ser i våre egne tall.
Det klart vanligste er å samle og refinansiere dyrere gjeld: i søknadene vi selv mottok fra folk over 60, oppga 55 prosent refinansiering som formål.
Mønsteret går igjen. En godt nedbetalt bolig på den ene siden, verdt rundt 3,5 millioner kroner i snitt, og dyrere forbruksgjeld på den andre. Rundt en av fem hadde inkasso ved siden av. Da blir seniorlånet et verktøy for å rydde opp, ikke for å bruke over evne. Resten av søkerne fordeler seg på oppussing og tilrettelegging av boligen, hjelp til barn og barnebarn, en tryggere bil, eller det å frigjøre en buffer de kan sove godt med.
Det typiske beløpet folk ønsket å frigjøre lå rundt 364 000 kroner. Med en boligverdi på flere millioner i bunn er det som regel en beskjeden del av det de faktisk eier. Vil du se hele tallgrunnlaget, har vi samlet det i en egen analyse av seniorøkonomien.
Om historiene: Eksemplene under er anonymiserte og satt sammen av redaksjonen for å vise typiske situasjoner. Navn, alder og detaljer er funnet på for å verne personvernet, og sitatene er skrevet av oss. Selve situasjonene og beløpene bygger på ekte mønstre i søknadene fra folk over 60, ikke på enkeltpersoner.
Fra å samle dyr gjeld til å realisere en drøm. Her er bredden i hvorfor folk over 60 velger å frigjøre en del av boligverdien.
Etter at mannen døde satt Solveig igjen med tre forbrukslån og to inkassosaker hun knapt turte å åpne posten for. Huset var nedbetalt, men pensjonen strakk ikke til på de dyre rentene. Med et seniorlån samlet hun alt til én ordning og slapp de månedlige kravene som tæret på henne.
«Jeg lå våken om nettene på grunn av de regningene. Nå er alt samlet ett sted, og jeg puster roligere for første gang på lenge.»
Frigjort: ≈ 380 000 krDe hadde snakket om en egen båt i over tjue år, men det ble aldri det rette tidspunktet mens barna vokste opp og lånet skulle ned. Da huset endelig var gjeldfritt, frigjorde de en liten del av verdien til en brukt seilbåt. De regnet nøye på kostnaden først, og landet på at noen gode år med helse i behold var verdt å bruke litt på nå.
«Ungene sa det samme som oss: bruk litt på dere selv mens dere kan. Nå ligger vi ved brygga hver eneste sommer.»
Frigjort: ≈ 300 000 krEt forbrukslån Reidar tok opp for å pusse opp noen år tilbake hadde en rente han ikke helt så rekkevidden av. Renten spiste en stor bit av pensjonen hver måned. Ved å flytte lånet over til et seniorlån med sikkerhet i den nedbetalte boligen fikk han en langt lavere rente, og pusten tilbake i økonomien.
«Jeg skammet meg litt over at jeg hadde rotet meg borti det forbrukslånet. Rådgiveren gjorde det ikke til noe stort nummer, bare hjalp meg ut av det.»
Refinansiert: ≈ 260 000 krDatteren og svigersønnen fikk ikke lån til sin første leilighet uten mer egenkapital, og boligprisene løp fra dem år for år. Anne-Lise og Tore ville gjerne hjelpe mens det trengtes, ikke om tjue år. De frigjorde en del av boligverdien og ga forskudd på arv, med et gjeldsbrev satt opp ordentlig så alt ble rettferdig mellom barna.
«Vi vil se dem få sitt eget hjem mens vi ennå er friske nok til å glede oss over det. Det betyr mer enn en større arv en gang i framtiden.»
Frigjort: ≈ 500 000 krIngrid trengte ikke en stor sum på en gang. Det hun manglet var litt ekstra hver måned til strøm, medisiner og en og annen taxi til legen, uten å tære på den lille bufferen. Derfor valgte hun en fast månedlig utbetaling fra seniorlånet i stedet for et engangsbeløp, som et tillegg til pensjonen.
«Jeg trengte ikke en formue, bare litt mer å rutte med hver måned. Nå kommer det inn en fast sum, og jeg slipper å telle på kronene før pensjonen kommer.»
Løsning: Fast månedlig beløpBadet var fra åttitallet, og trappa opp til soverommet ble en utfordring for Wenche etter en hofteoperasjon. De pusset opp badet med terskelfri dusj og la inn varmekabler, slik at huset kunne bære dem i mange år til. Å selge og flytte til leilighet føltes rett og slett for tidlig.
«Vi ville tilpasse huset til oss, ikke flytte fra alt vi er glad i. Nå kan vi bli boende her så lenge vi selv vil.»
Frigjort: ≈ 350 000 krEtter skilsmissen løste Grethe ut eksmannen og ble sittende alene med leiligheten og en del kredittkortgjeld fra et par tunge år. Som frilanser hadde hun ujevn inntekt, og bankene var skeptiske. Et seniorlån vurderte ikke inntekten hennes, bare verdien i leiligheten, og hun fikk samlet kortgjelda til en rente hun kunne leve med.
«Ingen vanlig bank ville hjelpe meg fordi inntekten svingte. Her handlet det om leiligheten min, ikke om lønnsslippene, og da løsnet det.»
Frigjort: ≈ 420 000 krEn gammel ubetalt regning hadde vokst til et utlegg, og namsmannen hadde begynt å trekke Kjell i lønn. Hver måned forsvant en bit før pengene i det hele tatt nådde kontoen. De frigjorde nok fra boligen til å gjøre opp kravet og samle resten av gjelda, og fikk stoppet trekket.
«Det verste var følelsen av å ikke ha kontroll over min egen lønn. Da trekket stoppet, fikk vi styringen tilbake.»
Frigjort: ≈ 340 000 krDen gamle bilen kostet etter hvert mer på verksted enn den var verdt, og på bygda uten buss er bil ingen luksus. De byttet til en nyere og tryggere bil og la igjen en liten buffer til uforutsette utgifter. Fordi det ikke er månedlige avdrag på seniorlånet, merkes det knapt på den daglige økonomien.
«Vi trengte en bil vi kunne stole på, ikke en ny bekymring hver måned. Slik det er lagt opp nå, kjenner vi det nesten ikke.»
Frigjort: ≈ 320 000 krTurid hadde alltid vært nøktern og hatt litt på bok, men lite. Det hun ønsket seg var en buffer for den dagen noe uventet dukker opp, og litt å kunne gi barnebarna til jul og konfirmasjon uten å bekymre seg. Hun frigjorde en beskjeden sum og lot resten av boligverdien stå urørt.
«Jeg vil ikke sitte og telle på hver krone de siste årene. Nå vet jeg at bufferen er der om noe skjer, og det holder for meg.»
Frigjort: ≈ 250 000 krÅse hadde utsatt tannlegen altfor lenge, og til slutt hang det sammen med en større regning enn pensjonen kunne bære på en gang. Hun bor alene i en nedbetalt leilighet og ville ikke låne dyrt på kort sikt eller be barna om hjelp. Hun frigjorde en beskjeden sum til å ordne tennene og ta unna et par andre helseutgifter hun hadde skjøvet foran seg.
«Jeg hadde gått med vondt i lang tid fordi jeg gruet meg til regningen. Nå er det ordnet, og jeg slapp å tømme sparekontoen.»
Frigjort: ≈ 180 000 krDe hadde en liten rest på boliglånet og et billån som til sammen tok en merkbar bit av pensjonen hver måned. Etter at Harald ble pensjonist ble de faste avdragene tyngre å bære enn de hadde sett for seg. De samlet begge lånene i et seniorlån med sikkerhet i boligen, og ble kvitt de månedlige regningene i ett jafs.
«Vi hadde jobbet et helt liv og var lei av å telle dager til neste avdrag. Nå går pensjonen til å leve, ikke til å betale ned.»
Frigjort: ≈ 450 000 krJa, og de som angrer, gjør det oftest fordi rentene rakk å samle seg opp mer enn de hadde regnet med, slik at det ble mindre igjen til arvingene.
Vi vil vise begge sider ærlig. Historiene over handler om folk som fikk det de trengte, men et seniorlån passer ikke for alle. Fordi du ikke betaler noe underveis, vokser lånet i det stille, og over mange år kan det bli stort. Skal du bare bruke pengene en kort periode, eller er det viktigste for deg å bevare mest mulig arv, finnes det som regel rimeligere veier. Vi går gjennom dem på siden om seniorlån eller å selge boligen.
Det beste du kan gjøre, er å be banken vise deg svart på hvitt hva lånet blir etter ti, femten og tjue år. Da ser du hele bildet før du bestemmer deg, akkurat slik folkene i historiene over gjorde. Uavhengig informasjon om rettighetene dine finner du hos Forbrukerrådet.
«Det som slår meg med søkerne over 60, er hvor nøkterne de fleste er. De aller fleste vil rydde opp i gammel gjeld, ikke leve over evne. Jobben vår er å regne på det sammen med dem, og noen ganger å si at et seniorlån faktisk ikke er det lureste for akkurat dem.»
Det klart vanligste er å samle og refinansiere dyrere gjeld. I søknadene vi selv mottok fra folk over 60, oppga 55 prosent refinansiering som formål, og mange hadde inkasso i tillegg. Resten fordeler seg på oppussing og tilrettelegging av boligen, hjelp til barn og barnebarn, ny bil, og det å frigjøre en trygghetsbuffer eller realisere en drøm de har utsatt lenge.
Nei. Historiene er anonymiserte eksempelprofiler som redaksjonen har satt sammen for å illustrere typiske situasjoner. Navn, alder og detaljer er funnet på for å verne personvernet, og sitatene er skrevet av oss. Selve situasjonene og tallene bygger likevel på ekte mønstre i søknadene vi har mottatt fra folk over 60, ikke på enkeltpersoner.
I søknadene fra folk over 60 lå det typiske ønskede beløpet på rundt 364 000 kroner (median). Mange satt samtidig på en godt nedbetalt bolig verdt i snitt rundt 3,5 millioner kroner, så beløpet de ønsket å frigjøre var som regel en beskjeden del av boligverdien.
De som er fornøyde, verdsetter friheten og roen ved å slippe månedlige regninger. De som angrer, gjør det oftest fordi rentene rakk å samle seg opp mer enn de hadde regnet med, slik at det ble mindre igjen til arvingene. Nøkkelen er å forstå at renten legges til lånet og vokser over tid, og å be banken vise hva lånet blir etter ti, femten og tjue år før du bestemmer deg.
Fagansvarlig hos Seniorlån
Fagansvarlig og kvalitetssikrer
Daglig leder og partner i Zen Finans
Edmund kvalitetssikrer det faglige innholdet på Seniorlån. Han jobber til daglig med bank, lån og privatøkonomi, og er opptatt av at eldre boligeiere skal forstå hele bildet før de bestemmer seg.
«Et seniorlån kan gi trygghet og frihet i alderdommen, men bare når man forstår hele bildet. Derfor bruker vi god tid på å forklare, ikke å selge.»Edmund William Ellingsen
Fyll ut et kort skjema, så ringer en rådgiver deg for en rolig prat om din egen situasjon. Vi regner på boligverdien din og viser deg hva et seniorlån faktisk vil koste over tid. Samtalen er gratis og forplikter deg til ingenting.